Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en behandling for forskjellige sykdommer. Men hva er egentlig ECT? Hvordan virker det? Mot hvilke sykdommer brukes det? Og hjelper det virkelig? I denne seksjonen av nettsiden får du svar på disse spørsmålene.
Hva er ECT?
ECT betyr Elektrokonvulsiv terapi. Det er en trygg og effektiv behandling mot forskjellige sykdommer. Ved denne behandlingen sendes en kontrollert mengde strøm fra to elektroder gjennom hjernen Dette utløser et anfall som likner på et epileptisk anfall. Pasienten er i narkose under behandlingen, og får medisiner mot muskelkramper.
I filmer og TV-serier blir ECT noen ganger fremstilt på en overdrevet måte. I virkeligheten foregår behandlingen rolig, og blir godt kontrollert. Det er en trygg metode som kan redde liv.
Hvem kan få EKT?
EKT blir brukt ved forskjellige lidelser. I Norge blir det forst og fremst brukt ved moderate til alvorlige depresjoner, alvorlige psykotiske lidelser, alvorlige selvmordstanker, og ved noen former for mani hos mennesker med en bipolar lidelse.
ECT sørger ofte for en rask forbedring, mens medisiner og andre terapier ofte trenger mer tid. Derfor er ECT et godt alternativ for mennesker som trenger å bli bedre av plagene sine raskt. Dette gjelder for eksempel når det er fare for selvmord, eller når noen har problemer med å spise eller drikke på grunn av alvorlige psykiske lidelser.
ECT er også en viktig behandling for mennesker som har en depresjon som er vanskelig å behandle. Det betyr at andre behandlingsmetoder, som forskjellige medisiner og psykoterapi, ikke har hjulpet.
Hva er målet med EKT?
Målet med ECT er å redusere symptomene til lidelsen, eller få dem til å forsvinne helt. Mennesker med en depresjon, psykose eller mani, har det veldig vanskelig. De sliter med forskjellige typer plager. Disse plagene er forskjellige fra person til person. På grunn av disse plagene, klarer de ikke lenger a funksjonere som de vil, og selv dagligdagse ting blir vanskelige. EKT hjelper ved å redusere plagene, så mennesker kommer tilbake til dagliglivet.
Hvordan foregår behandling med ECT?
Ved ECT blir en kontrollert mengde strøm sendt gjennom hjernen. Dette gjøres ved bruk av to elektroder som festes til hodet. Strømmen går fra den ene elektroden til den andre.
Behandlingen utføres med narkose og er helt smertefri. Narkose betyr at du er fullstendig bedøvet og ikke merker noe av behandlingen. Det elektriske støtet varer i maksimalt 8 sekunder og sørger for en kort reaksjon på 20-60 sekunder, som likner på et epileptisk anfall.
Muskelavslappende medikamenter blir gitt i tillegg til narkose for å forhindre muskelkramper. Dette skjer via en intravenøs løsning i armen. Under behandlingen passer et team med leger og sykepleiere på at hjerterytme og respirasjon er som det skal. I tillegg blir den elektroniske aktiviteten i hjernen målt.
Den mest brukte elektrodeplasseringen i Nederland heter ‘høyresidig unilateral’ (HUL). Her plasseres én elektrode på høyre side av hodet, og én oppå hodet. Strømmen blir ledet fra den øverste elektroden til den nederste, som sitter ved tinningen.
En bilateral elektrodeplassering kan også brukes, for eksempel når HUL ikke har tilstrekkelig effekt. Denne metoden fører til en høyere risiko for å få hukommelsesproblemer.
Hvor mange ECT-behandlinger er nødvendig?
En behandlingsplan består vanligvis av 6-15 behandlinger, antallet behandlinger kan variere fra person til person. Det er ikke rart om noen trenger flere behandlinger enn gjennomsnittet. Vanligvis blir det gitt 2 behandlinger per uke.. Om det oppstår ubehag eller bivirkninger, kan innstillingene til behandlingen justeres.
Hvor godt virker ECT?
Mer enn to av tre personer som fikk EKT som behandling mot depresjon, hadde tydelig mindre depressive symptomer etter behandlingen. Tallene under er basert på data fra 1444 pasienter som har fått EKT i Nederland i en spesifikk tidsperiode. Les mer? Se Ofte stilte spørsmål.
Er effekten av ECT permanent?
Hos noen mennesker kommer plagene tilbake etter behandlingen. Dette er tilfellet for mange forskjellige typer behandlinger, også for ECT. Hos mennesker med depresjon, som reagerte bra på ECT, får halvparten problemer med nye plager dersom de ikke gjør forebyggende tiltak. Bruk av medikamenter etter ECT, kan hjelpe med a redusere sjansen for tilbakefall. Dette er ofte et antidepressivt middel i kombinasjon met litium. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvem som vil få tilbakefall. Hvilken behandling man trenger etter EKT varierer fra person til person. Den som behandler deg, kan gi deg råd om dette.
Hva er bivirkningerne av ECT?
Generelt tolereres EKT godt. Akkurat som ved andre behandlinger, kan det ha bivirkninger. Dette er direkte bivirkninger etter behandlingen, som hodepine, kvalme og muskelsmerter. Man kan også få forskjellige hukommelsesproblemer, som kan fortsette å bestå etter ECT. Graden av hukommelsesproblemer kan variere fra person til person. Ettersom dette er en svært viktig bivirkning, kan du lese mer om den her.
Må man gi tillatelse for ECT?
ECT er en frivillig behandling. Tillatelsen må alltid gis før behandlingen begynner. Pasienten (og dens nærmeste) blir godt informert om hva behandlingen innebærer. I spesielle nødstilfeller kan EKT bli gitt uten tillatelse, for eksempel hvis livet til pasienten er i fare.
Ondersteund door
